Spørsmål og svar om Radnett

Hva er det som måles?

Stasjonene måler radioaktiv stråling i omgivelsene der de står. Normalt er dette kosmisk stråling fra verdensrommet og naturlig stråling fra bakken og luften. Til sammen er dette bakgrunnsstråling. Denne overvåkes kontinuerlig og en økning av denne kan indikere noe er unormalt. Størrelsen som måles er doserate. Alle målestasjoner er utstyrt med en sensor som måler nedbør.

Hva er dose, doserate og Sv/h?

Dose er en størrelse som beskriver hvor mye skade radioaktiv stråling påfører menneskekroppen. Enheten til dose er sievert og forkortes Sv. Doserate angir dose over tid og angis med enheten sievert i timen som forkortes Sv/h. Målingene fra Radnett angis i mikrosievert i timen (µSv/h) hvor 1 Sv/h = 1 000 000 µSv/h. Du finner mer informasjon om måleenheter på Strålevernets hjemmeside.

Hva er en normal dose og doserate?

Måleverdiene fra Radnett varierer fra ca. 0,05 µSv/h til 0,20 µSv/h. Dette er typisk bakgrunnsstråling i Norge og tilsvarer en årlig dose på ca. 0,4 til 1,8 mSv. Befolkningen generelt får ca. 4,5 mSv i året. Av dette skyldes halvparten radon i norske hjem. 1 mSv = 1000 µSv.

Hvorfor varierer doseraten med årstidene?

Noen stasjoner har tydelig sesongvariasjon. Dette skyldes snø som skjermer mot naturlig stråling fra bakken. Når snøen legger seg synker doseraten. Når snøen forsvinner øker den igjen. Denne effekten er mest synlig på stasjoner som står på bakken i områder med mye naturlig radioaktivitet og snørike vintere. Hol, Vinje, Dombås og Drevsjø er eksempler på slike stasjoner.

Hva er årsakene til økning av doserate?

Den mest vanlige årsaken til økning av doseraten er et naturlig fenomen som kalles radonutvasking. Dette forekommer spesielt om sommeren og høsten under kraftige regnskyll. Dette skyldes utvasking av naturlig radon og radondøtre fra omgivelsene. Radon er en radioaktiv gass som stiger opp i lufta. I lufta spaltes den og blir til nye radioaktive stoffer. Disse stoffene fra radon vaskes ned til bakken og forårsaker en økt doserate. økningen kan være så mye som 0,10 µSv/h og kan vare i flere timer.

Radioaktiv stråling brukes i industri og innen konstruksjonsarbeid. Det kan skje at slike radioaktive kilder brukes i nærheten av en Radnettstasjon som dermed kan måle forhøyde doserater. Bruk av slike kilder er strengt regulert og skal ikke være til fare for folk flest.

Hva skjer hvis Norge blir rammet av et større radioaktivt utslipp?

Hvis et større radioaktivt utslipp rammer Norge, vil dette identifiseres ved at flere stasjoner måler forhøyde doserater. Strålevernet vil også ha tilgang på tilsvarende målinger fra hele Europa som kan underbygge dette. Gjennom internasjonale og bilaterale varslingsavtaler skal Strålevernet varsles dersom det er fare for at et utslipp kan ramme Norge. Dette sikrer at Strålevernet vet om utslippet før det kommer over Norge.

Hvor ofte oppdateres målingene?

Det legges ut nye måledata 30 minutter over hver time. Da legges ut gjennomsnittet for siste time. Det vil si at klokken 12:30 legges ut gjennomsnittlig doserate fra 11:00 til 12:00.

Hva legges ut?

Alle måledata som passerer en automatisk kvalitetskontroll blir lagt ut. Kvalitetskontrollen forkaster data som er feil på grunn av tekniske problemer med målesensorene eller annet utstyr. Måledata kan bli manuelt forkastet i etterkant dersom de viser seg å være feil.

Jeg har spørsmål om Radnett. Hvordan kan jeg få svar?

Informasjon om hvordan du kontakter Statens strålevern finner du her